Historikk

Under 2. verdenskrig ble falne fra ulike nasjonaliteter gravlagt i egne felt eller blant ordinære graver på Vestre gravlund. I årene etter 2. verdenskrig ble det foretatt flere gravflyttinger, både internt på gravlunden og til/fra andre gravplasser. I det nordøstre hjørnet av gravlunden er det nå egne gravfelt for falne fra ulike nasjoner, i tillegg til flere frittstående monumenter. Se oversiktskart under fanen Bilder.

Samveldestatene (Commonwealth)

102 falne fra Samveldestatene (Commonwealth) under 2. verdenskrig er gravlagt i et eget felt på gravlunden (A på kartet). Gravene er markert med individuelle gravminner i hvit portlandstein. I bakkant av feltet står Cross of Sacrifice, avduket i november 1949 av general Otto Ruge.

På utsida av gravfeltet, vendt mot Cross of Sacrifice, står et minnesmerke reist av Oslo by til minne om soldater fra Commonwealth som mistet livet i Norge under 2. verdenskrig. Minnesmerket viser en sørgende kvinne, og ble avduket av H.M. Kong Olav i juni 1960.

Sovjetunionen

Dagens sovjetiske krigsgravfelt (D på kartet) ble anlagt høsten 1947. I oktober 1947 ble urnene til 145 sovjetiske falne gravlagt på dette gravfeltet. Blant dem var døde som tidligere hadde vært gravlagt på Gilhusodden, Eggemoen, Skien, Trandumskogen, Stavern, Bragdøya og Haslemoen, og andre steder på Vestre gravlund.

På gravfeltet står også «Hovedmonumentet over falne sovjetiske soldater», som det felles gravminnet kalles den første tida. Dette er utformet av billedhogger Kolbjørn Sørlie og hogd i Iddefjord-granitt av N.S. Beer i Fredrikstad. Minnesmerket ble avduket på Sovjetunionens nasjonaldag 07.11.1947. H.K.H. Kronprins Olav foretok avdukingen, og til stede ved seremonien var også aambassadør Afanasiev, en militærdelegasjon under general Sergejev og norske sivile og militære representanter.

I oktober 1945 ble urnene til 145 sovjetiske falne ble gravlagt på dette feltet i oktober 1947. En del av disse hadde tidligere vært gravlagt andre steder på Vestre gravlund. 

I 1953-58 ble 187 sovjetiske som tidligere hadde vært gravlagt på andre steder på Østlandet, gravlagt på dette feltet. De ble flyttet hit fra Gardermoen (61 døde), Nissedal kirkegård (1), Gol kirkegård (4), Mellom-Bolærne (28), Mysen kirkegård (1), Rygge kirkegård (1), Råholt kirkegård i Eidsvoll (2), Seegård kirkegård i Snertingdal (1), Sem kirkegård (2), Nordre gravlund i Skien (1), Stavern (44), Trandum (36), Trysil kirkegård (1), Vardås fort (2) og Åmot kirkegård (2). Ytterligere tre fra Stavern ble gravlagt her i 1972.

I alt er 335 sovjetiske falne gravlagt på dette feltet. Anlegget ble renovert i 2020 av Oslo kommune på oppdrag fra Kulturdepartementet. I den forbindelse ble det reist 13 nye gravminner hvor navnene på 293 av de gravlagte er inngravert, samt et informasjonselement i samme utforming som gravminnene. 

Nederland

På det nederlandske feltet (C på kartet) er 23 falne gravlagt. Gravene er markert med individuelle gravstøtter. I bakkant av gravene står et monument utformet av Cor van Kralingen. Gravfeltet ble innviet 03.04.1957. Avisa Nationen skriver neste dag:

«Til stede var de nederlandske ambassadører i Oslo og Stockholm, medlemmer av det diplomatiske corps i Oslo, den nederlandske forening, ambassadens personell og de falnes pårørende. Den norske regjerning fra representert ved forsvarsminister Handal, Oslo kommune ved ordfører Rolf Stranger og viseordfører Toralv Øksnevad. De forskjellige forsvarsgrener og Kirke- og Undervisningsdepartementet var også representert. […] Deltagerne i sørgehøytideligheten gikk deretter i prosesjon med garden i spissen til krigskirkegården. Her ble monumentet av billedhoggeren Cor van Kralingen, Rotterdam, avduket av en av de pårørende.»

I flere år stod det også minnesteiner (av samme utforming som gravstøttene) over 14 nederlandske døde som er gravlagt andre steder eller som forsvant på sjøen. Disse er tatt bort under, og de døde er minnet i Nederland.

Polen

35 polske falne er gravlagt på Vestre gravlund. Det polske gravfeltet (F på kartet) ble etablert i 1953. Gravminnet er reist i 1957.

Til Vestre gravlund er overført polske falne andre steder i Sør-Norge: Egersund gravlund (13), Eiganes (2), Lyngdal kirkegård (6), Oddernes kirkegård (2), Dovre kirkegård (2), Porsgrunn østre kirkegård (1), Idd kirkegård (1), Åndalsnes gravlund (1), Tonstad kyrkjegard (1), Vanse kirkegård (1), Botne kirkegård (1) og fra tidligere gravsteder på Vestre gravlund (3). Overføringene skjedde i 1953. I tillegg var én tidligere overført til Vestre gravlund fra Bragdøya.

Norge

Norsk gravfelt (K på kartet). I tillegg er motstandsmennene Martin Linge og Gregers Gram gravlagt på Vestre gravlund (se markeringer på kartet).

Danmark

På det danske feltet (E på kartet) er det gravlagt 12 personer, døde i årene 1940–1943. De var tidligere gravlagt på Stordalen kirkegård (Meråker) (1 avdød), Vestre gravlund (Våge) (1), Farsund kirkegård (1), Kalstad kirkegård (Skåtøy) (1) og Havstein krigskirkegård (Trondheim) (8). Overføringene til Vestre gravlund skjedde i 1958.

Gravminnet over de danske falne er utformet av billedhogger Gunnar Janson, og ble innviet 22.10.1962. Innvielsen skjedde under en høytidelighet som også omfattet innvielsen av gravminner over svenske falne og over ukjente. På gravminnet står det 13 navn. I tillegg til de 12 gravlagte, står også (in memoriam) en person som er gravlagt på Sødorp gamle kyrkjegard i Nord-Fron.

Sverige

På det svenske feltet (G på kartet) er det gravlagt fire falne fra 1940, tidligere gravlagt på Ytre Rendal kirkegård, Florø kirkegård, Strøm kirkegård og Mo kirkegård (Rana). Overføringene til Vestre gravlund skjedde i perioden 1958–1962. På gravstedet er det reist et felles gravminne utformet av billedhogger Gunnar Janson. Gravminnet ble innviet 22.10.1962, samtidig som innvielsen av det danske gravminnet og gravminnet over ukjente falne. 

Like ved de svenske gravene ble det i 1970 reist et minnesmerke (H på kartet) med navnene på 92 svenske borgere som falt for Norge under 2. verdenskrig. Minnesmerket ble avduket 07.05.1970, og omfatter både soldater fra 1940, motstandsfolk og sjøfolk.

Ukjent

Gravminnet over ukjente falne (I på kartet) er utformet av billedhogger Gunnar Janson, og ble innviet 22.10.1962. Dette skjedde under samme høytidelighet som innvielsen av gravminnene over svenske og danske falne.

På gravfeltet for ukjente falne hviler to personer som tidligere var gravlagt ved Ogna.

Monumenter (uten graver)

I tillegg er det reist minnesmerker over falne fra flere land:

Frankrike: Minnesteinen over franske soldater som falt i Norge (L på kartet) ble avduket 27.05.1980 av Maurice Plantier, fransk statssekretær for krigsveteraner. En offisiell fransk delegasjon på ca. 15 personer og 550 franske veteraner og pårørende deltok i høytideligheten.

Jugoslavia: Minnesmerket over jugoslaviske falne i Norge (B på kartet) er utformet av Nils Aas, og ble avduket 29.11.1976 av H.M. Kong Olav. Aftenposten skriver neste dag: «Armégeneral Kosta Nadj var president Titos personlige utsending ved høytideligheten. Han holdt hovedtalen ved avdukingen. […] Nærmere 100 jugoslavike partisaner var til stede ved avdukingen sammen med blant andre 25 jugoslaviske barn som er på besøk i Oslo. Det er Norsk-jugoslavisk samband som har tatt initiativet til reisingen av monumentet.»

USA: Minnesmerket over amerikanske falne (M på kartet) ble avduket 08.05.1975.

Det britiske samveldets styrker: